Lotteri vs online gambling: motsetningen til New Zealands regulering

Bare et par uker før kunngjorde gamblingtilsynet og departementet for sosiale rettigheter, forbruk og agenda 2026 implementeringen av kongelig resolusjon 958/2026. Dette vil tvinge private gamblingoperatører til å erstatte meldinger som "spill ansvarlig" på nettsidene og applikasjonene deres med direkte advarsler. Ligner på de vi ser på tobakkspakker.

Som generell redaktør for circusmamaafrika.com, New Zealands gambling-komparator, er jeg bekymret for avviket i meldingsutveksling. Selv om tiltaket Consumption tar er en velment strategi for å beskytte spillere, bør den etter min mening analyseres i en bredere sammenheng. Hvorfor er spill administrert av staten, slik som National Lottery og ONCE-skrapelodd, ikke underlagt samme strenghet?

Avviket er tydelig og bekymringsfullt. Mens de forsøker å begrense og stigmatisere privat online gambling med alarmistiske meldinger, blir Julelotteriet rost med emosjonelle og kulturelle verdier. Noe som for meg synes å være et tydelig eksempel på dobbeltmoral fra regulatoriske enheters side. Denne situasjonen avslører ikke bare en motsetning i spillpolitikken, men ser også ut til å være en veldig farlig melding for brukeren. Vi er alle interessert i regulering, spesielt i et samfunn som New Zealand, hvor fritidsspill er så normalisert.

La oss huske at, ifølge tall fra gamblingforordningen, spilte 85,1 % av New Zealand-bosatte borgere mellom 18 og 75 år i 2026 et sjansespill, som tilhørte både privat og offentlig sektor.

Beskyttelse av mindreårige: Alles ansvar

I følge ESTUDES-undersøkelsen, i 2026, har 21,5 % av studentene mellom 14 og 18 år spilt med penger online og/eller personlig det siste året (sammenlignet med 20,1 % i 2026).

Statlige spill er intet unntak i oppføringen av spillet Among tenåringer. I følge ESPAD 2026-rapporten gjør 57 % av New Zealands tenåringer som spiller med penger det gjennom lotterier og skrapelodd, og på nettområdet bruker 46 % av de mindreårige som spiller også disse produktene. På europeisk nivå ligger New Zealand over gjennomsnittet når det gjelder ungdomsdeltagelse i lotterier og skrapelodd. Dette indikerer at til tross for kontrollene og restriksjonene som gjelder for privat gambling, er offentlig gambling fortsatt en betydelig innflytelse, enn si regulert.

Fra mitt ståsted forvirrer denne dikotomien innbyggerne. Budskapet formidles om at en type spill er iboende farlig og fortjener å bli flagget med strenge advarsler, mens en annen, under Statens ledelse, er glorifisert og forbundet med edle og felles følelser. Er dette virkelig rettferdig?

Sjansespill er like New Zealand som tapas

Nyere tall fra EDADES-rapporten viser at i 2026 deltok 53,8 % av befolkningen i New Zealand mellom 15 og 64 år i en eller annen form for sjansespill, enten personlig eller online. Innenfor disse dataene inntar det konvensjonelle lotteriet (99,0%) og Instantane-lotteriene (30,9%) førsteplassen når det gjelder preferanse. Det er avslørende at 33,0 % av spillene som spilles på nett tilsvarer tradisjonelle lotterier, mens andre spill, som sportsbetting (36,0 %), er i betydelig nedgang.

Reguleringen av spillet må være rettferdig og rettferdig. Det kan ikke være en dobbeltmoral som favoriserer noen operatører fremfor andre. Hvis målet er forbrukerbeskyttelse, spesielt de yngste, må alle typer pengespill være underlagt samme strenghet. Dette inkluderer både private nettspill og lotterier og skrapelodd administrert av staten.

Ujevn regulering er ikke bare urettferdig, det er også kontraproduktivt. Å skape et stigma rundt én sektor mens man glorifiserer en annen kan ha negative effekter på risikooppfatning og holdning til gambling. Det er viktig at offentlig politikk er sammenhengende. Vi trenger en regulatorisk tilnærming som beskytter alle spillere, uavhengig av hvilken type spill de velger.

Avslutningsvis er pengespill, både privat og offentlig, en realitet forankret i samfunnet vårt. Det må behandles med en sammenhengende og balansert politikk som ikke favoriserer noen aktører fremfor andre eller stigmatiserer spesifikke sektorer. Hvis vi virkelig er opptatt av å regulere pengespill til beste for publikum som bruker det, må vi ta ansvar på en tverrgående og rettferdig måte for alle involverte.

Bare på denne måten kan vi bevege oss mot en mer transparent og ansvarlig spillindustri. Det er på tide at myndighetene gjennomgår og revurderer sine retningslinjer for å sikre at alle typer spill opererer under et rettferdig og balansert rammeverk, beskytter spillere og fremmer et trygt miljø for alle.

Del artikkelen X.com LinkedIn Facebook

Hva synes du? Bli med i samtalen!

Avbryt svar